Hege Ullensvang

 

Om kunstneren

Selv om jeg alltid, mer eller mindre, har drevet med noe “kunst- og håndverksmessig” og tidlig hadde tanker om å studere på kunsthåndverkskolen, som det het en gang i tiden, kom jeg aldri i gang med noen kunstutdanning. Muligens fordi (velmenende) studieveiledere overbeviste meg om at kunstutdanning bare var for spesielt begavede og spesielle, og at det var viktig å få seg en «ordentlig» utdanning. Jeg trodde helt frem til faglærerutdanningen i forming (som jeg tok 1993-96) at kunstner kom jeg aldri til å bli – kanskje undervise, aldri utøve. Men gjennom spesialisering i tegning/bilde kjente jeg på gleden av å skape bilder, både maleri og grafikk, og ønsket om å skape mer ble sterkere. Men siden det var lærer jeg utdannet meg til og ikke kunstner, bremset det mye for videre utvikling i kunstnerisk retning, også fordi jeg fremdeles trodde at jeg «ikke var eller kunne bli kunstner». Uansett drev jeg på med bilder i årene som fulgte – selv om gleden nok ikke var så stor som jeg skulle ønske …

I dag har jeg mitt eget lille atelier hvor jeg jobber med kunsten på heltid. Det gikk heller dårlig med læreren – den «trygge yrkesveien» var ikke så lett likevel, og jeg søkte i mange ulike retninger etter “min vei”, bl.a. gjennom fire lengre opphold i India. Og selv om jeg aldri fikk tatt den kunstutdanningen valgte jeg til sist kunsten. Det å kalle meg «kunstner» har vært litt vanskelig, men jeg har etterhvert erkjent at jeg faktisk er det også!

Min visjon, både kunstnerisk og i alle livets aspekter, er å ha det godt i øyeblikkene. Være glad. Ha fokuset rettet mot det som kjennes lettere, og la det andre ligge. Ikke alltid like lett, men når jeg jobber med bildene kommer det fokuset nesten automatisk. Jeg elsker å skape bilder – se at det vokser frem, og jeg håper at den gleden jeg har når jeg jobber kommer til syne i det jeg skaper. Mye av inspirasjonen finner jeg i naturen, men jeg er også fascinert av det industrielle, det mekaniske og harde. Jeg tar en del foto som jeg bruker i skisseprosessen og ofte dukker det opp bilder «på netthinnen» som gjerne vil fram på lerretet.

Jeg har alltid vært opptatt av farger, hvordan de virker sammen og hver for seg og ikke minst hvordan de påvirker alt rundt seg, også oss mennesker. Et annet viktig virkemiddel er kontrast og jeg søker alltid etter spenningen mellom ulike kontraster, for eksempel orden og kaos. Det er fascinerende å betrakte det kaotiske og utilnærmelige, og kjenne på ønsket om å gjøre det mer tilgjengelig. Samtidig er det alltid fristende å løse opp det kjente og «gjenopprette» kaos. Jeg er nok en smule filosofisk anlagt …  Jeg fascineres av min egen væren, min egen bevissthet, at jeg, som alt annet som eksisterer, er i kontinuerlig endring og bevegelse. Dette er noe jeg ser kommer frem i bildene mine, som en understrøm, og titlene, som formuleres etter at jeg og bildene har hatt en «samtale», gir en slags bekreftelse på det.

Det ligger gjerne en grafisk interesse bak det hele – linjer, flater og rom. Jeg elsker abstrahering – gjøre konkret om til abstrakt og non-figurativt, men iblant er det også godt å jobbe med det mer «gjenkjennbare». Selv om jeg har jobbet en del med grafikk (lino/tre/silke) er det maleri og papircollage jeg har bedrevet mest de siste årene, og her ligger det en uendelighet av nye skapelser som bare venter på å komme til liv. Kan hende, om jeg får alt utstyr på plass, tar jeg opp igjen silketrykk, en spennende teknikk jeg liker godt.

Jeg ønsker vel å fremkalle opplevelser gjennom bildene jeg skaper – vekke en interesse hos betrakteren, at det appellerer og inspirerer. Det finnes gjerne en historie i bildene, men jeg har ikke noe bestemt budskap å komme med og har heller ingen ønsker om å lede betrakteren noe bestemt sted. Det overlater jeg til bildene (og muligens titlene) – og betrakteren selv.

Så tanken nå er å fortsette å ha det godt i øyeblikkene mine – etter beste evne være tilfreds og glad, utvikle lettheten og lekenheten i arbeidet mitt og skape god kunst. Og, selvfølgelig, få presentere mine skaperverk for «allmuen».

Hege Ullensvang