Jeg er bosatt i Tromsø, men kommer opprinnelig fra Havøysund i Finnmark. Det er Nord-Norge og Finnmark som gir meg mest inspirasjon i kunsten min. Det er alt fra nakne berg, røffe fjell, nordlyset, mørketiden, midnattsolen, sjøen, båter, mennesker, vidder, dyrene, været, og alle de tomme husene som står rundt omkring.

Det er mye vær her nord, og jeg inspireres kanskje mest av vinteren. Nordlyset, snefokken, det blåe vinterlyset, hvite vidder og stille sne gir alle variasjoner som fascinerer meg. Men sommeren er også vakker, og lite kan måle seg med lange sommernetter hvor solen aldri går ned. Da elsker jeg å være ombord i båten vår, og enten fiske, eller sitte å nyte et glass hvitvin mens vi nyter dagens fangst.

Jeg elsker havet, og det samme er de enslige husene, gjerne fraflyttede, slitte og skjeve. I Finnmark står det mange tomme hus, og tomme fiskebruk som vitner om en tid med liv og røre. Dette berører meg. Min fars familie livnærte seg av havet, og pappa jobbet i alle år på et av de mange fiskebrukene i Havøysund. Selv jobbet jeg på fileten i mange år, og jeg har sett hvordan det lille fiskeværet har endret seg, fra en tid med mange fiskebåter, til i dag hvor det nesten ikke er lokale fiskere igjen på stedet.

Min mor er same, og hun opplevde fornorskingsprosessen. Da hun flyttet til kysten av Finnmark var det å være same noe man ikke snakket høyt om, og hun hadde heller ingen å snakke språket sitt med i hverdagen. Den samiske siden av meg er noe som kommer mer og mer frem i bildene mine, og jeg kjenner en sorg over å ha mistet så mye, men mer og mer tar jeg det tilbake i min hverdag, og som sagt også i mine bilder. Jeg pleier å si at jeg er en blanding av “viddas datter og havets sønn” 🙂

Jeg jobber mest med akvarell, akryl, og collager, men for tiden utforsker jeg også olje og andre medier.