Form og/eller fortelling?  Det har stadig oftere vært komposisjonen, malerispråket, som har fått meg til å male videre. Det er som regel en ide om noe helt konkret som er utgangspunktet, men i prosessen blir det selve maleriet som overtar – med abstrakte former i det figurative.

Barndom og oppvekst er en viktig inspirasjonskilde og begrepet samtidskunst eksisterer ikke for meg. Det er de iboende egenskapene i verket som teller og det som er tidløst vil alltid være moderne.

Jeg liker det skisseaktige, starter som regel nonfigurativt. Det spontane og “tilfeldige” gir ofte overraskende resultater og bli stående det ferdige bildet. Et bra maleri kan til slutt komme ved å bruke både intuisjon og det man gjennom årene har lært om maleriske virkemidler. Og når det av og til oppstår noe som er vellykket uten at jeg helt skjønner hvorfor, er det en gave.

Medlem av Ås kunstforening.

NFUK medlem fra 2018.